Utsikten mot borgen er den samme som alltid.
Ved nabobordet er det en voldsom kakling, tre unge damer har tydeligvis mye morsomt å dele.
Mureren
– Jeg så etter deg på baren i går!
Stemmen runger bak meg. Det er mureren min, han som hjelper meg med nye fliser i leiligheten. Han må vite om jeg er enig i fargen på fugene. Han er ganske nøye.
– Du var ikke her i går!
– Selvfølgelig, svarer jeg. Jeg vet det jo. Jeg holder på å si at jeg hadde med meg telefonen, men…
Baren er infosentralen her, det er her man finner hverandre, så tanken om å ringe… nei, hvorfor det?
– Jeg kommer straks bortom, svarer jeg og nipper til kaffen mens han vinker «Ciao!» ut fra baren.
Regnskapsføreren
…i samme øyeblikk som regnskapsfører Massimilliano dumper ned ved bordet, med sitt sedvanlige smil.
– Vil du ha noe? spør jeg.
– Nei, takk, er svaret. Men, han lar seg overtale av et blikk fra barmann Milo. Så får vi tid til å snakke om noen bilag og litt annet som jo er så greit å ta ansikt til ansikt.
En macchiato kommer. Bilhorn gjaller. Sola streifer videre og når nabobordet. Regnskapsspørsmålene er avklart.
De unge damene går. Jeg vinker til en nabo.
På tide å få sett på de flis-fugene!
